Levesett
Tunisisk kultur er en interessant og sjarmerende blanding mellom arabisk islamsk kultur, og en sterk europeisk og vestlig innflytelse.Dette kommer av den mer enn 3000 år lange historien som smeltedigel for middelhavskulturer. Samt at tunisierne viser en genuin åpenhet og en aksepterende holdning overfor andre. Den geografisk strategiske plasseringen landet har i hjertet av middelhavsområdet, og samtidig som et arabisk knutepunkt, har også hatt en sterk innflytelse på landets identitet. I tillegg er Tunisia historisk sett det landet som ga navn til hele det afrikanske kontinentet. Og selv om bare 5 % av befolkningen er svart, har den afrikanske kulturen hatt stor på virkning på det tunisiske.
Med en slik rik og variert kultur hvor toleranse og fredelighet er noen av de sterkeste trekkene, tilbyr Tunisia gode muligheter for en interessant interkulturell opplevelse. I store byer lever tunisisk ungdom stort sett slik ungdom i Europa gjør, selv om religiøse feiringer og sosiale ritualer er dypt befestet i den arabiske kulturen.
Tunisisk ungdom kler seg og oppfører seg som europeisk ungdom; de liker samme type musikk, spiser junkfood, og det er relativt vanlig at jenter og gutter går ut med hverandre. Samtidig tilhører de ofte konservative familier som retter seg etter de tradisjonelle mannsdominerte mønstrene.
Tunisia er et av de mest vestlige arabiske landene. Utdanning, turisme og media har spilt en sterk rolle, sammen med den moderne holdningen som utvises av landets ledere. Det er likevel store forskjeller mellom de urbane og de rurale områdene, og mellom de ulike regionene. Tunisia er i aller høyeste grad et mangfoldig land.
Tunisiske familier er sterkt sammenknyttet. Familiemedlemmer liker å tilbringe tid sammen, særlig i forbindelse med spesielle anledninger, som for eksempel religiøse feiringer, bryllup, omskjæringer og andre familietilstelninger, hvor familie, venner og naboer samles for å feire (av og til er det flere hundre gjester i et bryllup). Til daglig er alle opptatt med sine ting (studier og arbeid), men familien samles i alle fall til ett måltid i løpet av dagen.
Klær
Tunisisk ungdom har stort sett en avslappet klesstil; bukse, t-skjorte, genser eller skjorte og bluse. Jenter er som regel mer opptatt av klær og utseende, og kler seg mer etter moten og sminker seg. Mange skoler krever at jenter bruker uniform.
Du bør ta med deg sportsklær, bukser, skjorter, bluser og kjoler. Ta med deg både joggesko og pensko. Det kan også være lurt med sandaler varme dager.
Ved spesielle anledninger forventes det at du kler deg deretter; kjole eller skjørt og bluse for jenter; bukse, skjorte og slips for gutter. Om vinteren er det kaldt og det regner mye, og det anbefales å ha med en varm jakke.
Mat
Det tunisiske kjøkkenet er godt, smakfullt og svært mangfoldig. Tunisiere spiser mye kjøtt, kylling, fisk og kalkun sammen med kornprodukter og alle typer grønnsaker. Brødet er svært godt, og er en viktig del av kostholdet. Det er for eksempel vanlig å ha brød inntil ulike matretter slik at man kan dyppe det i sausen. Noen spiser med kniv og gaffel, mens andre stort sett spiser med hendene (man vasker hendene grundig både før og etter hvert måltid).
Nasjonalretten couscous er den eldste kjente matretten i verden. Den blir lagd av dampede gryn blandet med en lett saus og kjøtt, fisk eller kylling sammen med ulike grønnsaker. Couscous blir spist med skje, selv om eldre mennesker i noen regioner foretrekker å spise den med hendene. I tunisiske kokebøker finner man hele 27 forskjellige oppskrifter på Couscous .
Flere andre vanlige retter har basis i kornprodukter. Tradisjonelle retter som Borghol og Mhames lages av hvete og mais, men også ikke-tradisjonell mat som ris og spagetti spises mye. Pizza er også vanlig, selv om det spises oftere på restaurant enn hjemme. Ulike grønnsakssalater er også en viktig del av det tunisiske kjøkkenet, inkludert Mechouia (grillet tomat og pepperoni).
Dessert lages vanligvis av frukt, og tunisiske markeder er veldig fargerike med alle slags friske frukter. Appelsin og jordbær er mest vanlig om vinteren. April til juni er tiden for aprikoser, bjørnebær og medlar . Sommerfruktene er melon, vannmelon, fersken og druer. Den prikkete pæren (hindi) kommer om høsten inntil appelsinene og dadlene ankommer markedet. Tunisiske dadler er faktisk verdensberømte. Epler og pærer finner man året rundt.
Sukkertøy og søtsaker er også veldig populært. Tunisisk tradisjonelt bakverk er svært godt. Når man besøker venner eller familie blir man vanligvis servert kaker sammen med kaffe eller peppermyntete. Kaker blir også alltid servert i forbindelse med religiøse feiringer og familiesammenkomster. Ved slike anledninger lager man også ofte tradisjonelle matretter. Disse kan variere fra region til region.
-----------------------------------------------------------------------------------------
Mer:
Tunisia, Berbisk språk: ), eller Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land. Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i syd-øst. De sydlige områdene av Tunisia (ca førti prosent) er en del av ørkenen Sahara. I nord og nord-øst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet. Store deler av arealet som ikke er ørken er svært fruktbar jord. Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nord-øst. Tunisia er i dag kjent for å være et fremskrittsvennlig islamsk samfunn.
Naturforhold
Atlasfjellenes østlige del dominerer det nordlige Tunisia Lengst mot nord ligger Tell-Atlas med Medjerdalen, som er det mest fruktbare området. Lenger sør ligger Sahara-Atlas med landets høyeste punkt som er Djebel Chambi. Det fjellrike området som kalles «Dorsale» strekker seg mot nordøst til den algeriske grensen og sørover helt ned til slettene ved Tunisbukta.
Mot sør finnes det høytliggende stepper og åser, som etter hvert går over i et stadig flatere og tørrere område. De få elvene fører bare vann på enkelte tider av året, og landet er spekket med lavtliggende saltområder. Saltområdene er tørre om sommeren, men blir omgjort til myrer om vinteren. Den største saltmyra strekker seg over halvparten av Tunisia. I nord, derimot renner den største elva gjennom en fruktbar dal. Elva renner gjennom en bred og fruktbar kystslette før den munner ut i Tunisbukta. Nord for denne dalen og parallelt med kysten går Kroumiriefjellene.
Tunisia har et typisk middelhavsklima, med varme somre, og milde vintre, og det er om vinteren det meste av den årlige nedbøren faller. Det er vanligvis lite nedbør, men kraftig oversvømmelse kan noen ganger forekomme og lage store skader. De tørre somrene og den varme ørkenvinden fra Sahara kan tørke ut landet, og selv de mest fruktbare områdene rammes ofte av tørke.
Dyrelivet i Tunisia er fattig, men i skogene lever det fremdeles gaupe og villsvin, og lenger sør finnes det hyener, sjakaler og villgeiter. Det finnes også en del fuglearter, blant annet ørn i fjellene. På grensen mot ørkenen klarer fremdeles antiloper og afrikanske esler å overleve. De er beskyttet ved at all jakt på dem er forbudt.
Historie
Det tidligste folket vi kjenner til i Tunisia er berbere. Fra omtrentlig det 10. århundre f.Kr. ble kysten bosatt av fønikere som i det 8. århundre f.Kr. grunnla den selvstendige bystaten Karthago.
Etter en rekke kriger mot Hellas i det 6. århundre f.Kr. blomstret Karthago og ble den dominerende sivilisasjonen rundt Middelhavet.
I 146 f.Kr. ble Karthago tatt av Roma i den tredje punerkrig og ødelagt. Resten av Karthagos territorier ble annektert av Roma og grunnlagt som den romerske provinsen Afrika. Senere ble byen gjenoppbygd og vokste seg større enn den noengang hadde vært.
I det 5. århundre ble landet invadert av Vandalene men kom i det 6. århundre under bysantinsk styre.
I det 6. århundre ble Tunisia erobret av arabere som gjorde områdene muslimske og grunnla byen Kairouan. Kun avbrutt av perioder hvor berbere gjorde opprør var landet under muslimske dynastier. I siste halvdel av 1500-tallet erobret Spania mange av kystbyene, men disse ble senere gjenerobret av det Det osmanske riket. Under tyrkiske guvernører hadde landet praktisk talt selvstyre.
Frankrike tok kontroll over Tunisia i 1880 som formelt ble et fransk protektorat 12. mai 1881 frem til de oppnådde selvstendighet 20. mars 1956.
Andre verdenskrig
I andre verdenskrig ble Tunisia brukt som landgangspunkt for de kombinerte britiske og amerikanske styrker. Tunisia var et viktig strategiskt punkt siden området hadde fritt leide til angrep på Rommel også kalt «ørkenreven» som ledet de tyske og italienske styrkene i den nordafrikanske ørkenen.
Etter det tyske nederlaget i Nord-Afrika 13. mai 1943 ble Tunisia utgangpunktet for angrepet mot Sicilia i juni 1943 og senere felttoget i Italia.
Økonomi
Størstedelen av befolkningen er fremdeles sysselsatt i jordbruket, som imidlertid har gått sterkt tilbake i de siste årene, og nå bidrar jordbruket bare med en femtedel av bruttonasjonalproduktet. I nord har det vært dyrket korn helt siden romersk tid, og i dag dyrkes hvete og bygg samt oliven, sitrusfrukter, druer og grønnsaker.
Avlingene svikter ofte på grunn av for lite nedbør. Husdyrhold begrenses på grunn av dårlig beiteland. De viktigste husdyrene er geiter og sauer samt kameler som er arbeidsdyr. Skogbruket gir de råstoffene som trengs til fremstilling av kork, eukalyptusolje og andre oljer. De viktigste inntektskildene for Tunisia nå er mineralressurser, spesielt fosfater og oljer. Sammen med naturgass er dette viktige eksportvarer, men prisfallene på verdensmarkedet har tilført økonomien et tilbakeslag. Storparten av industrien er basert på disse produktene. En stor del av produksjonen er foregår i små lokale bedrifter.
Tekstilindustrien er i rask vekst, men mange tekstilprodukter må likevel importeres, og det samme gjelder matvarer og råmaterialer. Det er blitt etablert noe tungindustri med utenlandsk bistand. Turisme blir også stadig viktigere, og et behagelig klima, mange sandstrender, og et fargerikt folkeliv gjør landet til et populært reisemål.
Tunisia har et omfattende vei og jernbanenett, med det trenger modernisering. Størstedelen av den internasjonale flytrafikken går gjennom den internasjonale hovedflyplassen ved Tunis. Helsevesen og sosial velferd er ganske godt utbygd. Skolegangen er gratis, men ikke all får gå på skolen, og mange særlig kvinner, kan verken lese eller skrive.
Den tunisiske republikk
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto: Orden, Frihet og Rettferdighet
Innbyggernavn Tunisier, tunisisk
Hovedstad Tunis
Tidssone UTC +1
Styre
Styreform
? President:
? Statsminister: Republikk
Zine El Abidine Ben Ali
Mohamed Ghannouchi
Nasjonale egenskaper
Offisielt språk Arabisk
Uavhengighet fra Frankrike
20. mars 1956
Valuta Tunisisk dinar (TND)
Nasjonaldag 20. mars
Nasjonalsang «Himat Al Hima»
Toppnivådomene .tn
